kvinnen - the woman

Jeg vet at raw food er bra for kroppen. Og fordi jeg egentlig ikke har den store forkjærligheten for frokost, starter jeg dagen med å knaske en håndfull med goijbær og mandler, sånn mens kaffen blir ferdig og jeg kan gå ut på verandaen og nyte den sammen med en røyk.
Så mye for sunnheten liksom.
Men det er garantert bedre enn å ikke spise
i det hele tatt, og røyken skal jeg jo ha.

Og jeg må i sannhetens navn innrømme at jeg verken er standhaftig eller tålmodig nok til å bedrive noen former for fanatisme, uansett hva det måtte gjelde. Jeg spiser kjøtt og fisk, frukt og grønt, og drikker vann like gjerne som kaffe og vin, og jeg har det alldeles utmerket. Jeg er til og med så enkel at jeg liker alt (bortsett fra melk, da - som slettes ikke er hva melk engang var), og jeg nyter hjemmelaget like godt som trestjernes. Det essensielle ved nytelsen er at jeg får maten servert. Verre er det ikke :)

Men altså, dagens første måltid er fast food. Og fast fooden er raw food. Så da er det herved bevist at fast food kan være supersunt! ... om ikke annet...

Det er kveld. For noen er det kanskje til og med mer enn nattanatta, men for meg er det altså kveld. Og jeg elsker denne tiden på døgnet.
Utfordringen ligger imidlertid i årstidene, for det blir stadig tidligere lyst, og å legge meg når det lysner føles av en eller annen grunn helt feil. Såpass oppdragelse har jeg altså fått, - og den henger igjen selv etter en menneskealder.
Men altså, tilbake til dette at det lysner lenge før natten egentlig er over. Når årstiden stjeler de vakreste timene, sånn helt uten å ha spurt meg om det er greit, så er det nesten så jeg lurer på om jeg skal gå til innkjøp av blendingsgardiner. For det må jo være lov å stjele tilbake følelsen av den friheten som nattestimene gir?

Noen som har ideer om hva slikt koster?

Jeg sluttet jobben på fredag etter 1 år og 3 måneder. Jeg sa opp etter jul, men det er jo oppsigelsestid må vite! Og ett år holdt.

Det er noen jobber som ikke bare er jobb mens man er på jobb. Ikke en gang om man er på jobb fra man våkner til man står opp flere dager i strekk. Det er jobb hele tiden. Når man sover også. Jeg våknet fordi jeg måtte sjekke om jeg hadde fått bekreftet det som skulle være ferdig, eller fordi jeg kom på ting som var lurt å ha gjort i forkant, for å skrive ned noe jeg kom på mens jeg sov? - eller ganske enkelt fordi det var på tide å komme seg fysisk på jobb.

Jeg er ikke lagd til et sånt liv. Jeg har sikkert aldri vært det. Men jeg ga det en real sjanse, og ble sikker.

Nå har jeg påskeferie. Og jeg skal ha påskeferie frem til jeg kan kalle det sydenferie, storbyferie, sommerferie, høstferie - eller et eller annet  passende!

Og jeg skal skrive, lage musikk, tegne og pusse opp huset. Sånn cirka i den rekkefølgen. Jeg er lykkelig over å ha muligheten :)

Oftere og oftere ser jeg meg i speilet om morgenen og lurer på om jeg bare skal sette en strek over det ytre og la det nærme seg seksti i fred. At det er syv og et halvt år til seksti (ja, halvårene har blitt viktige igjen!) spiller liten rolle.

Håret har lyst til å bli hvitt, huden forbereder seg til å løsne fra beina for å kunne legge seg i folder, og ingenting av det øynene mine ser når de titter inn i det forbannede speilet ser ut som meg. Og jeg trenger at på til briller!

Tenk så mye lettere det ville ha vært om hjernen visste at tiden hadde gått! Men neida! Hjernen ligger minst tyve år etter med oppdatering av fysiske fakts, og må smertefullt oppdateres i speilet hver eneste  morgen.

Og jeg er tydeligvis ikke den eneste som sliter. Jeg har venninner som trener fra en til syv dager i uken. Jeg har venninner som reiser til helseheimer og tvangsfores med salatblader og grønne shots. Og jeg har til og med venninner som har tatt av seg hele ansiktet, bare for å feste det litt strammere på igjen. Og ingen av dem ville ha gjort det for 30 år siden!

Så det er egentlig bare slemt å spørre hvorfor.
Men treningen påstås å være sunn, helsebringende, og at på til tilføre mer energi og velvære - bare man kommer over stølheten, selvsagt. Grøntfòret er visst også sunt og helsebringende, bare man venner seg til å være ku. Men hva med ansiktsflåingen? Den er etter sigende like sunn for psyken og derav det generelle velværet, akkurat som Restylane- og Botoxshots.

Så da så!

Flere og flere går rundt som grøntetende blodtrimma helsefreakere med stål i ben og armer, drømmer om å leve lenge, vanvittig lenge, - men sliter litt med det som holder dem sammen, nemlig huden. Men det finnes altså redninger for slikt. Vi kan nemlig betale oss til å se ut som uttrykksløse kjerringer med sprettrompe, struttepupper og flat mave til vi dør.

Men hvorfor?

Vi vil selvsagt se mer "strøkne" ut med litt hjelp. Men den evige ungdommen er uansett bare en drøm. Problemet er kanskje at de litt eldre kjendisdamene på TV både ser 10 og 30 år yngre ut enn de egentlig er.  De har selvsagt en helt annen økonomi til å betale seg vekk fra forfallet, men det virker jo som de synes det er verdt det?

Innsalget er at leverspots og åreknuter, smilerynker som har overtatt hele ansiktet
med dertil gulnende tenner og grått hår bare tilhører dem som ikke lenger tar vare på seg selv.  Det er med andre ord til og med verre å se ut som om man har levd en stund enn å røyke! Så hva da med oss som gjør begge deler!?

Drømmen er å stå opp, se meg i speilet uten å måtte trøste meg med at jeg  tross alt er frisk  for å kunne holde motet oppe. Men så er det nå likevel slik at når jeg først er  frisk, så er det plass for alle de andre ønskene og håpene også. - Og det er vel egentlig bare helt naturlig, selv om ingenting i hele verden er naturlig ved ønsket om å se evig ung og fresh ut...?

Det ville ha vært deilig om en dusj fremdeles hadde vært nok for det optimale velværet.

Men det er det ikke.

Jeg hadde bestemt meg for å sove ut i helgen, og gjorde det. Rett etter middag. I går.

Men jeg burde kanskje sove mer? Jeg våknet jo i 23-tiden og har vært våken siden! ... Jeg tror jeg tar meg et par timer under dynen nå, sånn at resten av helgen kan oppleves i årvåken tilstand. Det er tross alt timene som disponeres i egen regi som er selve livet :)

Marbella er absolutt noe å anbefale;  fra gamlebyen, der jeg var for et par dager siden, til det langt mer eksklusive, men likevel veldig hyggelige.

Havnen bugner av doninger som nærmest krever mannskap, rengjøringspersonale og kokk for at man ikke skal jobbe seg ihjel ombord. Og det veggene er fylt med luksuriøse og hyggelige inngangsdører til restauranter, barer og lekre butikker i trange gater med typiske spanske hus.   

Vi vandret rundt, spiste, drakk, var på bar, pianobar og diskoteque, og kom oss ikke hjem før det lysnet av dag. Men det er jo bare sånn det skal være!

Minus 70% ~ kun  17,95 euro!

I am happy :)

I går kveld kjørte vi til Appelsintorget i Marbella og spiste sen middag. Ti minutter i bil, og vips!

Jeg ante ikke at Marbella var en superhyggelig hvitkalket liten sjarmerende by, full av små trange smug, blomster, en haug av vinduer som  fristet til shopping(!), men vi gikk til Appelsintorget, som dyttet oss inn i Torbjørn Egners Kardemommebystory, og lot oss være der hele kvelden.

Det var superhyggelig, med en lun atmosfære, levende musikk, gode varme lukter, og god mat og vin. Og så har jeg et minne for livet; jeg fikk nemlig et par nye sko til 70% avslag, betalt av Mannen :)

Bilde av dem senere!

Det er ikke alltid at det er nødvendig å skrive så mye, fordi et bilde ofte sier mye mer til hver og en av dem som tar det inn!

Her for eksempel. Her sitter vi og nyter morgenkaffen, leser aviser, og tar inn dagen i hver vårt tempo. Og fordi jeg kommer usedvanlig fort i feriemodus, så er tempoet mitt allerede satt til very very very slow. De andre har (fremdeles?) litt problemer med å holde
seg i ro så veldig lenge av gangen, men dem om det - Det er veldig deilig å få sitte i solen omgitt av den varme fønvinden, alene med egne tanker - som uavbrutt får surre i eget tempo, muligens avbrudt av en tur på kjøkkenet for å hente et glass duggfrisk hvitvin!

Ahhhh!

Klokken har passert middagstid, og det er på tide å skrive noen ord. Pakkelisten er skrevet, bikinien er tatt frem, og den norske hverdagen skal snart byttes ut med det laid backe livet under den spanske solen. Det befriende i livet er med andre ord rett rundt svingen!

Det er rart at solen er så mye hyggeligere i Spania enn i Norge, når man beviselig forholder seg til den samme solen uansett hvor på kloden man befinner seg! Men sånn er det altså, takket være at alt i universet er i bevegelse uansett hva man måtte foreta seg. Men så er det altså likevel sånn at det er nødvendig med litt egenbevegelse for å finne frem til den hyggelige delen av solen, - so here I go!