kvinnen - the woman

Er tro ... feil? - eller "bare" et menneskes uendelig dårlig start - hva gjelder tillit til foresatte og utvikling og innsyn i virkeligheten? (Selv om dette selvfølgelig også er en del av virkeligheten - bare i en "annen versjon").

Jeg mener - hvordan kan vi snakke varmt om julenissen, tannfeen og påskeharen, - og å gjøre mer eller mindre det som står i vår makt for at disse eventyrfigurene skal fremstå som virkelige for våre barn i mange år, før vi plutselig mener at tiden er inne for at barna skal "vokse opp" - og kanskje samtidig få dem til å innse at deres nærmeste har ført dem bak lyset i en årrekke. - Disse voksne, som de burde kunne stole på - de eneste man kanskje kunne ha stolt på, dersom de ikke hadde druknet en i døpefontenen, hatt langt hvitt skjegg og rød lue den 24. desember - og lagt penger under puten når man mistet en tann og tegnesaker og godteriegg i knikkersstrømpene til far en gang i året.

Jeg mener ... er det rart at noen tror? Follede hender og Jesusvers på dynekanten, bordbønn, søndagsskole, speider - eller i hvert fall en time i kirken for å få tiden til å gå på julekvelden... Og så blir man større og setter spørsmålstegn og ender opp med ulne forklaringer og i beste fall en mumlende henvisning til at man er gammel nok til at man kan bestemme hva man selv vil tro.

Kan man - i en slik stund ende opp med å tro feil?
Den innbitte striden med eller mot virkeligheten, den virkeligheten man tross alt har sett på som den eneste i sine første leveår, skal ikke bare redefineres - men kanskje til og med gjenoppleves fra et nytt ståsted. For i denne redefineringen ryker det flere bånd, og det er kanskje derfor "den eneste sanne far" - han som i hvert fall ikke har løyet om verken julenisser eller andre gavedryssende enheter blir en slags siste skanse i alt det oppløste?

Jeg for min del slapp relativt greit unna, fordi jeg et par år før alle sannheter ble oppløst allerede hadde fått den største; mine foreldre var ikke mine foreldre, jeg var adoptert og måtte forholde meg til det. Så tillit, blodsbånd og tilhørighet hadde andre fortegn, og en nisse eller tannfe fra eller til spilte mindre rolle. Virkeligheten var uansett udefinerbar, sår, grusom OG spennende. Og jeg var bønnhørlig druknet i fontenen og hadde avtjent noen år som bever i speideren. Religionen var altså en del av virkeligheten, uavhengig av definisjonene på hvilken virkelighet som er å regne for den egentlige virkeligheten. For hva er vel mer virkelig enn det vi har i eget hode?
Finnes det ikke mellom øra så finnes det heller ikke i den virkeligheten vi opplever at vi lever i, fullstendig uavhengig av hva andre måtte oppleve. Derfor kan det som fremstår som om mulig for én, fremstå som totalt uforståelig og umulig for en annen.

... bare en tanke - fra mellom mine to ører.

Flere Hollywoodkjendiser poserer nå uretusjert i de forskjellige motebladene.
Og dette - sett helt separat - er egentlig en fantastisk god utvikling dersom det er starten til en ny trend.

Men så kommer kanskje den lille haken; står Botox, Restylane +++ for ikke å glemme kirurgiske inngrep og venter rundt hjørnet, bare for virkelig å ta over etter PhotoShop?

Jeg har skrevet om  Skrekkpropaganda gjør oss syke!
- befolkningen i solfattige land HAR vitamin D3-mangel
- sol deg 10-15 minutter daglig - UTEN solfaktorkrem
- D3-vitaminet er et av våre BESTE immunforsvarbyggere mot blant annet

hudkreft
prostatkreft
brystkreft
(faktisk 16 kreftformer)
MS
hjerte- og karsykdommer
leddgikt
benskjørhet
psoriasis
diabetes
tannkjøttsykdommer
depresjon, osv.

http://www.cancer.org/treatment/treatmentsandsideeffects/complementaryandalternativemedicine/herbsvitaminsandminerals/vitamin-d

He is speaking for a lot of us!!

Min oppskrift på hvordan holde myggen borte :)

Press noen sitroner og hell
på en brukt f.eks vindussprayflaske og spray
ut i rommet. Smør deg med sitron - gjerne litt olje først (så det sitter lenger) - og vips :

0 myggestikk.

Jeg er laget sånn at jeg ganske ofte må ta meg sammen for å prioritere mellom hva jeg har lyst til å gjøre, sånn at jeg i hvert fall får gjort noe som kanskje gjør at jeg har en følelse av at jeg kommer meg litt videre med alle de prosjektene jeg er verdensmester til å sette igang. Utfordringen er jo at jeg ikke alltid har lyst til å gjøre ting som gir frukter, men bare til å se en god film, skravle i telefonen, surfe gjennom dagens nyheter eller noe annet egentlig svært lite matnyttig.

Så i dag reiste jeg stativet fra stolen, hentet maling og kost, og gikk opp på vaskerommet og malte taket. Det er tross alt noen dager siden jeg fuget det.

Jeg har ofte lyst til å male, like mye som jeg har lyst til å skrive, tegne eller mekke musikk, men det er ting som sjelden avsluttes samme dag jeg begynner, og i dag hadde jeg lyst til å bli ferdig med noe.

Selvfølgelig er ikke vaskeromstaket ferdig etter ett strøk med maling. Det trenger i hvert fall to. Og listverket og vindus- og dørkarm skal selvfølgelig også males senere. Men altså - strøk nummer én i taket er nå ferdig malt.

Juhu! :)

Jeg kom for så vidt i mål med dagens innsnevrede agenda. Jeg fikk vasket verandaplattingen og gelenderet rundt, og var ute i solen til det egentlig ikke var så varmt der lenger.
Og jeg fikk farget håret.

Men selvfølgelig, - drømmen om å ha gjort klar verandaen til å bare ta ut puter og glassbord nummer to for å nyte uteplassen utover våren uten flere oppgaver, ble dessverre knust med det samme plattingen ble utsatt for varmt Ajaxvann og skureklut. Konsekvensen av issvuller og lange perioder med over minus 20 kuldegrader i løpet av vinteren var at malingen flasset av flere steder og ga To Do-listen min et nytt punkt;
Male plattingen.

Og bare gudene vet når den oppgaven kan utføres. Så lenge det er frost om natten vil den avslappende tiden i solen forstyrres av den gnugende følelsen av
at ikke alt er helt ferdig, og dermed vil også verandaen inngå i samlingen av steder der jeg fremdeles har noe jeg skulle ha gjort.

Story og my Life! :-p

Jeg liker at "alle oppgaver" er unnagjort før jeg legger meg på sofaen, skjenker i et glass vin og kan plukke en god film blant opptakene på Get-boksen. Det sier seg selv at den følelsen av velvære er så vanvittig mye bedre enn å ta en "time out" å vite at jeg egentlig burde ha gjort noe fornuftig istedenfor.
Men når det kommer til vårrengjøringen så sliter jeg egentlig litt, for det er så vanvittig mye som skal være ok før jeg kommer til sofaen! Det er ikke bare å få unna alt inne, som etter hvert har blitt til et oppussingsprosjekt som jeg må innse at vil ta uker selvom jeg intensiverer arbeidet, det er også å få det hyggelig ute!

Og når solen først skinner så er det å bare å sitte og nyte varmen en tidsspiser av dimensjoner. Så nå er det viktig å ikke bare sette opp en liste over hva som skal gjøres, men det er minst like viktig å stadfeste prioriteringsrekkefølgen.
For det er jo slettes ikke sikkert at vårsolen skinner i morgen, og det er tross alt bare akkurat nå jeg lever. Så jeg vil unne meg soltimene og la maleboksene stå uåpnet når solen står på himmelen.

Men verandaen skal i hvertfall shines, sånn at jeg kan nyte solen uten å se på alt som burde vært gjort mens jeg sitter der. Så dét skal jeg gjøre i dag. Og i kveld skal jeg ta vårrengjøring på meg selv og farge håret.

Det får holde.

Jeg vet ikke om jeg skal sette dette under kategorien helse eller oppussing, for det er jo faktisk begge deler! - Men jeg ender vel på oppussing, for helsen er jo i og for seg bare en bonus :)

Jeg skulle ha gjort det i går, men jeg orket ikke. Så da Mannen dro på nattvakt og timene bare lå foran meg som i en godtebutikk av valg, så tenkte jeg at det var på tide å være litt
fornuftig igjen. Det er liksom så innmari deilig å ha vært det :)

Og resultatet er at jeg endelig har fått tettet sprekkene i vaskeromstaket! Weeeeee!!
(Følelsen er deilig!)

Jeg kunne selvfølgelig ha malt soveromstaket strøk nummer to, for jeg var på Maxbo og shoppet både takmaling, veggmaling og tapet i dag. Jeg har nemlig en vag ide om at jeg kanskje kan få gjort litt i påsken. Men dét ble for mye i dag. Vaskeromstaket er tross alt mindre og fuging er tross alt morsommere.
Så derfor altså...!

Det lønner seg å pusse opp! Nå har jeg både fuget sprekker og malt soveromstaket. Og selv om jeg bare har malt én gang og har minst en gang til igjen, så har jeg alllerede fått to i en. For gudene skal vite hvor støl jeg er!
Overarmene og senene på hver sin side av halsen verket i hele går og tvang meg til å ha en oppussingspause. Så jeg må jo ha hatt (en bonus-)supertrening!

Jeg maler ikke så fort, så å holde et malespann på fra 3 og ned til 1,0 liter i 2-3 timer i et mer eller mindre statisk grep med den ene armen og å male taket med den andre armen sånn bare for å bytte på når den ene armen brant for mye, må etter det jeg skjønner gi supre overarmer bare jeg fortsetter med det :)

I dag er det bare ømme overarmer, heldigvis. Og jeg merker det bare når jeg strekker ut armene. Men i dag er det en tanke at jeg skal fuge vaskeromstaket, så jeg får se hvordan det blir i morgen.