Blogg eller ikke...

Jeg har innimellom en fantastisk overbevisning av egen hjerne om at blogg er det jeg ønsker å drive med. Overbevisningen går på at jeg er én av ikke SÅ mange gamle kjerringer som blogger bittelitt og at jeg hverken skriver om hjemmebakst, strikking, havearbeid eller hva det nå forventes å skulle skrive om når man har rundet en viss alder. 

Jeg er kvinne... BOMBE! Jeg er mamma. Dog til fire utflyttede voksne barn. Jeg er bestemor til tre knøtt. Jeg har mann, men ikke ektemann, kjæreste men ikke samboer. Jeg har ikke jobb, og det ser virkelig ikke ut til at jeg klarer å skaffe meg en heller. (Og gudene vet at jeg har prøvd!) Jeg er umåtelig makelig anlagt, tidvis kreativ, liker friluftsliv fra solstol og har meninger om det meste.

Så. Kanskje jeg kan skrive om noe ikke alle andre på min alder gjør. Kanskje ikke. Kanskje jeg har noe å bidra med. Kanskje ikke. Det er her overbevisningen innimellom slår inn. Og den er svært overbevisende og kommer sannsynligvis fra den delen av hjernen som ikke alltid er helt tilkobla. Men det er det som er spennende. Så jeg får heller skrive litt ujevnt... Jah.

 

 

Helg! :)

Og så er det endelig helg igjen! Ikke det at alt på "to do"-listen er unnagjort eller samvittigheten ikke er plaget, men det har likevel blitt helg. Og sånn er det bare.

Som verdensmester i utsettelser kan jeg trygt legge fra meg listen til mandag, nyte kvalitetstid med kjæresten, og ikke minst glede meg over det jeg faktisk •har fått unna• denne uken. Ja, for jeg går i læra akkurat på den biten. Det er nemlig lov å være fornøyd med det man har gjort også, har jeg nylig lært. Og det skal jeg gjøre nå :) Bedre sent enn aldri!

Ferie i hodet

Sånn er det bare. Når det er ferie så er det visst ferie. Oppe i hodet også. For å komme på hva jeg kan skrive i dag, ser ut til å være i en helt annen kategori enn den jeg er i. Så hva skriver jeg?

Om været! Været i dag var stort sett kjølig med isvind, sånn rent bortsett fra en halvtime før "solen gikk ned". For da satt Mannen og jeg oss ut og kjente på de varme strålende, nippet hvitvin og ventet på at sønnen min skulle grille middag. Hytteluksus i tilmålt tid er langt bedre enn ingen luksus!

Ellers har kvelden gått til x antall omganger med Rummy, og jeg etablerte meg på en fast 2. plass. Så i morgen får jeg finjustere kurven og klatre et steg høyere, til tross for feriemodusen. Wish me luck!

Hva heter dette spillet?

Barn og barnebarn, barne-TV og spill har entret hytten. Kjempekoselig, gøyalt og utfordrende! Men hva heter dette spillet?

Hytteferie - i dag som kvinne

Og vips var jeg på hytten med min utvalgte! Det må bare nevnes at det er noe annet å ha en utvalgt når man er i en alder som er pyntet med bestemorfrynser. Når man bare virra rundt som mamma var det litt annerledes. I hvert fall for mitt vedkommende. Så valget denne gang fremstår forhåpentligvis som noe klokere enn de som er gjort i tidligere tider. Og om ikke klokskap, så i hvert fall erfaring bør ha hjulpet meg på veien.

 

Så altså. I dag er jeg som kvinne med min utvalgte på hytten. Og i morgen er jeg her som kvinne, mamma og bestemor, for da kommer deler av familien også nedover.

Men altså nå:

Påskeskål! 😊

Hvit salvie - Renset leiligheten min i dag

Endelig!

Og at jeg ikke har tenkt på det før!

Etter i over tre år, med en raskt innøvd vane om å gå på balkongen for å tenke, skrive huskelister og summe meg, slo det meg at jeg kanskje kunne prøve å gjøre noe med det. Følelsen av støy, støy som når radioen står å skurrer mellom to stasjoner og bare tar inn et halvveis ord fra en av dem med ujevne mellomrom, må jo kunne fjernes? Den frustrerende følelsen av stadig å bli avbrutt i tankene - av "ingenting".

Joda. Det finnes sikkert et haugetall av muligheter. Men jeg tok den som kom til meg. Endelig!

 

Så nå har jeg gjort det, renset leiligheten med hvit salvie. Og gjett om jeg er spent på om jeg merker forskjell når jeg kommer hjem fra påskeferie og hverdagen begynner! Eller kanskje jeg vil merke det allerede før jeg drar?

Utgiften var bare på 30 kroner, så forskjellen på støy og ro kan med litt hell være særdeles rimelig 😊

Jeg er spent!

#salvie #rensing 

Påske, sol, fri ... fri? Oppgaver!


Jeg har så mange oppgaver at jeg like gjerne kan skrive litt her. Det er tross alt hundre år siden sist, og alt det andre jeg burde, skulle, må og kan gjøre - er oppgaver som på ingen måte løper i fra meg uansett hva jeg gjør. Hvis jeg ikke dør da... Og det skal jeg jo ikke :)
Så altså, to ord her.

Det er sol ute. Jeg burde nyte det. Det er en pakke til meg på posten. Jeg burde ha hentet den. Det er årsregnskapet til Vergemålskontoret (SKRIIIIK!) og det er ... vårrengjøring?
Dessuten har jeg møysommelig kastet alle BH-ene mine etter bruk, og sitter igjen med den jeg har på meg og én til, Så nye BH-her? Ja takk. Men jeg liker ikke shopping, så det ligger langt inne. I hvert fall i dag! Men det begynner å haste.

Og så er det alt det andre jeg burde gjøre, selv om noe er plantet på dagene etter påske, i den tro at det er bra nok. Bare så synd at hodet mitt ikke har sluppet tak i det og lager stressgrøt mellom ørene...Jeg får bare se hva jeg har fått gjort når dagen er over.
God påske!
 

 

 

 

Back again?

Ikke bare med høyskole i - men også som verdensmester i utsettelser, har jeg nå kommet tilbake - endelig. Og jeg vet ikke for hvor lenge, men hvert fall for i dag!

Ideen er å kunne skrive om hvordan det er å være kvinne. Kjerring. Hunkjønn. Aldrende, men i live! Med alt det innebærer. For meg. Og det er jo en hel haug av ting å ta fra. Alt i hele livet, faktisk! Og jeg skal ikke bare skrive om de vel omtalte verdenskjente rynkene som alle kvinner med speil tidvis skriver om nesten uansett hvor gamle de er, det hvite håret som møysommelig farges hver 14. dag eller noe av alt det andre vedlikeholdet som bare øker på med årene, - men også disse nye tingene. Bestemorstatusen, for eksempel. Noe nytt for meg i år, men likevel noe som er like gammelt som menneskeheten. Jeg skal bable i vei. For min egen skyld! Og så får jeg se hva det blir til.

Men i kveld sier jeg bare: HEI! :)

 

Å være - glad!

Noen ganger er det å bare være det beste
i livet. Og andre ganger er det det aller verste.
Men i dag er jeg midt i mellom, og følelsen av å stå på en høyde uten å vite om jeg kommer til å sveve til himmels eller falle ned i avgrunnen avgjøres av de valgene jeg tar.

Heldigvis (?) har jeg vært her før. Og heldigvis vet jeg at ingenting varer evig.
At akkurat dét er grusomt å vite når man er i himmelen veier i hvert fall opp for befrielsen av at det samme gjelder når man er på bånn.
Men å stå i midten er utfordrende. Følelsene drar meg i alle retninger, og det er tilsynelatende bare tilfeldighetene som viser vei, uten at jeg noen gang har trodd på tilfeldigheter.

Så da er det med andre ord bare mine egne valg som bestemmer retningen. Og jeg vil opp!
Jeg vil være glad. Jeg vil kose meg, treffe nye mennesker og åpne dørene for det gode livet fylt av lun kjærlighet og lidenskapelig varme. Og jeg vil la avgrunnen med alle de menneskene og følelsene som kan trekke meg nedover forsvinne til sine egne liv og ikke influere på mitt.

Jeg har tatt et valg. Det er fredag. Og jeg skal ut og være glad!

 

#happy #glad #valg #følelser #himmel #helvete #kjærlighet

Hva er å eldes med verdighet - utenpå?

Man kan sikkert omdøpe gjeddeheng til grevinneheng og føle seg noe bedre, ikke mingle med de middelaldrene på treningssenteret med hysteriske forsøk på å stramme, løfte og bygge det som for lengst har mistet ideen om muligheten til at det kan skje, eller man kan oppsøke menn med hvite frakker... og kniv.

Å forsøke og finne den kroppen som stakk av da man rundet fourty-something krever ofte mer enn man har til rådighet både av guts, tid og/eller penger, og for de fleste så blir det bare noe uoppnålig og uoverkommelig.

Og spesialistene, - de som bruker all den spalteplassen de kan få, råder oss til å være oss selv. Men så, alltid litt lenger ned i teksten mer enn hintes det om at vi bør kle oss annerledes enn vi gjorde før. Løstsittende trøyer med høy hals og minst halvlange ermer er tilsynelatende både rimeligere og en langt mindre anstrengende måte å se bra ut på, enn måneder på tredemøllen eller i vill lek med en alt for stor badeball.
Men det forutsettes selvfølgelig relativt kjølige norske somre eller full fres på all luftavkjøling store deler av året. Og la oss ikke glemme - det utelukker også muligheten for en hyggelig og verdig tur på stranden. For det er jo ikke bare øvre del av kroppen som har stukket av! Grevinnen har overtatt alt.
Og hva tar man på seg på stranden som en verdig eldre dame? Burka?

Jeg har ikke glemt ansiktet (eller hendene). Hvem synes det er fint med aldersflekker? Og nei, det hjelper ikke at enkelte får slike under svangerskapet, for ingen vil tro at jeg nylig har født noe som helst. Å så er det hengende øyenlokk, en munn  som ser ut som om man akkurat har fjernet tråklingen etter at en har forsøkt å sy igjen kjeften på en, - eller en hals som ser ut som et forsøk på å ha brettet ut et sammenkrøllet silkepapir.
Snakk om høyskole i verdighet for å kunne bære slikt med stil!

Hunkjønn (og sikkert også en haug med hankjønn) i alle aldre farger håret. Men ikke alle gjør det fordi å la det være legger ti år ekstra på alderen. Og at enkelte Hollywoodstjerner har funnet det nødvendig å modernisere grått hår, hjelper nada på mitt hvite, og ikke bor jeg i Hollywood eller er stjerne heller.

Verdighet my ass. De eneste gangene jeg minner om den jeg føler meg som, fordi hjernen nekter å gjøre meg klar over hvor gammel jeg egentlig er 24/7, er når jeg ser meg i speilet etter at jeg har dusjet. Frem til dugget blir borte. Og for å ikke miste fullstendig motet over forfallet som høyst sannsynlig bare fortsetter resten av livet, og at dette er det beste jeg vil være ever, - og til og med ønske meg tilbake til om bare få år, så slutter jeg selvsagt å se i speilet.

Så hva er å eldes med verdighet? Er det å redusere standarden? - bare bry seg om den kjøpte innpakningen? - svekke synet?
For selv om smaken stadig forandres, så finnes det jo grenser!

I blant misunner jeg dem som sier at de ikke bryr seg, til og med aldri har brydd seg. Men jeg skjønner ikke at det er mulig. For man bryr seg jo om design på absolutt alt annet!
Å gi opp, resignere, lukke øynene og håpe at ingen andre bryr seg heller, kan være en utvei. Men først må noen slukke lyset.

_____________


The picture is borrowed rom http://www.coated.com/the-laptop-burka-100379/
#alder #kropp #forfall #rynker #middelaldrende #utseende #kvinne #standard #gjeddeheng #grevinneheng #burka

En virkelighet - alene

Det altoppslukende av å måtte føle hvor ensomt alene kan være.  De hadde vært gift lenge, og veiene deres ble skilt fordi han ikke kunne klare seg selv lenger, og fordi hun ikke maktet å dekke alle de behovene for hjelp han etter hvert hadde fått.

Sånn ble hun alene. Fordi livet ville det sånn. Og han levde livet sitt videre under et annet tak, der han ville få all den hjelpen hun ikke kunne gi ham lenger.
Hun ble sittende igjen alene i sofaen da han reiste, og ønsket at hun hadde de lune trygge armene hans rundt seg. Slik han var altet for henne før.

Det begynte å mørkne ute, og fordi det ikke føltes hyggelig å tenne lys gikk hun inn på badet. Hun så seg i speilet og kjente på den ugjenkallelige følelsen av at han var borte og aldri aldri skulle komme tilbake som Mannen hennes igjen. Ikke fordi han ikke ville, men fordi han ikke kunne. Og hun begynte å gråte.
Den hule lyden av hulkene forsterket sorgen, og hun holdt seg for munnen for ikke å hyle.

Den tomme sengen gjorde henne uvel. Hun ville aldri kunne krype inntil ryggen hans mer eller høre den trygge sovepusten hans, som alltid hadde vært en lun havn i mørket. Aldri.
Hun la seg og lot mørket sluke henne. Den stille gråten fylte rommet som det eneste hun hadde igjen å leve med, og hun gruet seg allerede til å våkne for å fortsette livet sitt i morgen.
Alene.

Ny start

Nytt år,
ny adresse,
helt ny hverdag, faktisk.
Ja! Nytt liv...

Med 34 lesere her nå, så bør det være et fantastisk potesiale til forbedring.

Kanskje alt det nye har noe for seg i bloggs form...?

Er tro ... feil?

Er tro ... feil? - eller "bare" et menneskes uendelig dårlig start - hva gjelder tillit til foresatte og utvikling og innsyn i virkeligheten? (Selv om dette selvfølgelig også er en del av virkeligheten - bare i en "annen versjon").

Jeg mener - hvordan kan vi snakke varmt om julenissen, tannfeen og påskeharen, - og å gjøre mer eller mindre det som står i vår makt for at disse eventyrfigurene skal fremstå som virkelige for våre barn i mange år, før vi plutselig mener at tiden er inne for at barna skal "vokse opp" - og kanskje samtidig få dem til å innse at deres nærmeste har ført dem bak lyset i en årrekke. - Disse voksne, som de burde kunne stole på - de eneste man kanskje kunne ha stolt på, dersom de ikke hadde druknet en i døpefontenen, hatt langt hvitt skjegg og rød lue den 24. desember - og lagt penger under puten når man mistet en tann og tegnesaker og godteriegg i knikkersstrømpene til far en gang i året.

Jeg mener ... er det rart at noen tror? Follede hender og Jesusvers på dynekanten, bordbønn, søndagsskole, speider - eller i hvert fall en time i kirken for å få tiden til å gå på julekvelden... Og så blir man større og setter spørsmålstegn og ender opp med ulne forklaringer og i beste fall en mumlende henvisning til at man er gammel nok til at man kan bestemme hva man selv vil tro.

Kan man - i en slik stund ende opp med å tro feil?
Den innbitte striden med eller mot virkeligheten, den virkeligheten man tross alt har sett på som den eneste i sine første leveår, skal ikke bare redefineres - men kanskje til og med gjenoppleves fra et nytt ståsted. For i denne redefineringen ryker det flere bånd, og det er kanskje derfor "den eneste sanne far" - han som i hvert fall ikke har løyet om verken julenisser eller andre gavedryssende enheter blir en slags siste skanse i alt det oppløste?

Jeg for min del slapp relativt greit unna, fordi jeg et par år før alle sannheter ble oppløst allerede hadde fått den største; mine foreldre var ikke mine foreldre, jeg var adoptert og måtte forholde meg til det. Så tillit, blodsbånd og tilhørighet hadde andre fortegn, og en nisse eller tannfe fra eller til spilte mindre rolle. Virkeligheten var uansett udefinerbar, sår, grusom OG spennende. Og jeg var bønnhørlig druknet i fontenen og hadde avtjent noen år som bever i speideren. Religionen var altså en del av virkeligheten, uavhengig av definisjonene på hvilken virkelighet som er å regne for den egentlige virkeligheten. For hva er vel mer virkelig enn det vi har i eget hode?
Finnes det ikke mellom øra så finnes det heller ikke i den virkeligheten vi opplever at vi lever i, fullstendig uavhengig av hva andre måtte oppleve. Derfor kan det som fremstår som om mulig for én, fremstå som totalt uforståelig og umulig for en annen.

... bare en tanke - fra mellom mine to ører.

Er dette en ny trend?

Flere Hollywoodkjendiser poserer nå uretusjert i de forskjellige motebladene.
Og dette - sett helt separat - er egentlig en fantastisk god utvikling dersom det er starten til en ny trend.

Men så kommer kanskje den lille haken; står Botox, Restylane +++ for ikke å glemme kirurgiske inngrep og venter rundt hjørnet, bare for virkelig å ta over etter PhotoShop?

Stikkord:

Hold deg frisk i solen!

Jeg har skrevet om  Skrekkpropaganda gjør oss syke!
- befolkningen i solfattige land HAR vitamin D3-mangel
- sol deg 10-15 minutter daglig - UTEN solfaktorkrem
- D3-vitaminet er et av våre BESTE immunforsvarbyggere mot blant annet

hudkreft
prostatkreft
brystkreft
(faktisk 16 kreftformer)
MS
hjerte- og karsykdommer
leddgikt
benskjørhet
psoriasis
diabetes
tannkjøttsykdommer
depresjon,
osv.

Dokumentasjon...?


NYE FUNN OM D-VITAMIN OG HELSE
fra Dagens Medisin 22.4.2013

har også sakset bittelitt fra Google. Det finnes utrolig mye mer, men jeg forsøker bare å få folk til å skjønne hvor viktig solen er, og at solfaktorsolkremene sperrer for kroppens behov for at du er i solen.
 
http://www.helsedirektoratet.no/vp/multimedia/archive/00290/Kostr_d_for___fremm_290779a.pdf (Det siste på ernæringsfronten: 2010 UTKAST fra Helsedirektoratet).
"Kostråd basert på systematiske kunnskapsoppsummeringer
WHO-rapporten anbefaler et inntak på 1-2 porsjoner med fisk per uke (4). I tillegg anbefaler WHO-rapporten et inntak av 5-10 g vitamin D per dag, for personer som har begrenset tilgang på sol" ....
 
..."- Vitamin D til personer som ikke eksponeres for tilstrekkelig sollys, eller personer (for eksempel eldre) som har redusert produksjon av vitamin D i huden."....
 
Les også om Vitamin D på side 224 i rapporten.
 
"Totalt får omtrent 14.000 menn og 12.000 kvinner kreft hvert år i Norge. Kreft i prostata (menn), bryst (kvinner), tykk- og endetarm og lunger er de fire vanligste kreftformene, og de utgjør til sammen halvparten av alle krefttilfellene. I 2007 fikk omkring 4.400 menn prostatakreft og omkring 2.700 kvinner brystkreft. Det har vært en kraftig økning i nye tilfeller prostatakreft og brystkreft siden 1990."
 
"De siste 30 år har det vært en økning i kreftdødelighet blant kvinner og menn i Norge. Denne økningen i kreftdødlighet skyldes  hovedsakelig at befolkningen blir eldre og at risiko for å få  kreft øker med alder. Det er omlag én av fire nordmenn som dør av  kreftsykdom totalt sett for alle aldersgrupper samlet:" (rapporten side 288/289)
 
Spennende tall når man vet at D3 (SOL!) øker immunforsvaret mot 16 typer kreftformer.
 
side 341: "Personer som ikke har et tilstrekkelig inntak av vitamin D bør ta et daglig vitamin Dtilskudd, for eksempel tran. Dette gjelder spesielt personer med mørk hud og de som eksponeres lite for sollys."
 

http://www.cancer.org/treatment/treatmentsandsideeffects/complementaryandalternativemedicine/herbsvitaminsandminerals/vitamin-d

"The Institute of Medicine was able to set a recommended daily allowance (RDA) for vitamin D in 2010. The RDA of vitamin D for children and adults up through age 70 is 15 micrograms (equal to 600 International Units or IU) per day. The RDA is 20 micrograms (800 IU) a day for adults older than 70. The safe upper limit for adults was set at 100 micrograms (4,000 IU) per day."
(I Norge sier staten at de eldre bare trenger 600 IU...)
 
...."We are also going to cover the best way to get your source of Vitamin D and that is from the sun. We know that it is touted to stay out of the sun and always use sunscreen, however, this blocks the rays which help to produce the vitamin D in the skin."....
 
... "A study by a cancer center in Toronto, Canada, analyzed 15 patients who had all been operated for prostate cancer, and whose disease was beginning to take over (Reference 1). Their prostate-specific antigen (PSA) level was rising regularly. All these patients were given a daily dose of 2,000 international units (50 micrograms) of vitamin D3 (cholecalciferol) ? no more than that -- by oral ingestion. Their blood level of PSA was then analyzed every two to three months. In 14 of these 15 patients, the doubling time of PSA increased, demonstrating that the progression of their illness was slowing. For 9 of the 15, the PSA level did not increase at all, and even began to diminish, after the onset of their vitamin D-3 treatment. It was as if the progress of the disease had been stopped."...

En salgsside - av D3-vitamin, som inngående forteller deg hva D3 hjelper for.
10 minutter i solen i badebuksen uten solfaktorkrem er gratis!

Og så videre...

Husk 10-15 minutter i solen FØR du smører deg, og du er langt på vei til et langt og sykdomsfritt liv :)

GOOOOOD SOMMER!! :)
 
Stikkord:

I am a racist

He is speaking for a lot of us!!

Stikkord:

Hvordan bli kvitt myggen

Min oppskrift på hvordan holde myggen borte :)

Press noen sitroner og hell
på en brukt f.eks vindussprayflaske og spray
ut i rommet. Smør deg med sitron - gjerne litt olje først (så det sitter lenger) - og vips :

0 myggestikk.

 

Stikkord:

Lyst og sånn

Jeg er laget sånn at jeg ganske ofte må ta meg sammen for å prioritere mellom hva jeg har lyst til å gjøre, sånn at jeg i hvert fall får gjort noe som kanskje gjør at jeg har en følelse av at jeg kommer meg litt videre med alle de prosjektene jeg er verdensmester til å sette igang. Utfordringen er jo at jeg ikke alltid har lyst til å gjøre ting som gir frukter, men bare til å se en god film, skravle i telefonen, surfe gjennom dagens nyheter eller noe annet egentlig svært lite matnyttig.

Så i dag reiste jeg stativet fra stolen, hentet maling og kost, og gikk opp på vaskerommet og malte taket. Det er tross alt noen dager siden jeg fuget det.

Jeg har ofte lyst til å male, like mye som jeg har lyst til å skrive, tegne eller mekke musikk, men det er ting som sjelden avsluttes samme dag jeg begynner, og i dag hadde jeg lyst til å bli ferdig med noe.

Selvfølgelig er ikke vaskeromstaket ferdig etter ett strøk med maling. Det trenger i hvert fall to. Og listverket og vindus- og dørkarm skal selvfølgelig også males senere. Men altså - strøk nummer én i taket er nå ferdig malt.

Juhu! :)

Stikkord:

I mål...?

Jeg kom for så vidt i mål med dagens innsnevrede agenda. Jeg fikk vasket verandaplattingen og gelenderet rundt, og var ute i solen til det egentlig ikke var så varmt der lenger.
Og jeg fikk farget håret.

Men selvfølgelig, - drømmen om å ha gjort klar verandaen til å bare ta ut puter og glassbord nummer to for å nyte uteplassen utover våren uten flere oppgaver, ble dessverre knust med det samme plattingen ble utsatt for varmt Ajaxvann og skureklut. Konsekvensen av issvuller og lange perioder med over minus 20 kuldegrader i løpet av vinteren var at malingen flasset av flere steder og ga To Do-listen min et nytt punkt;
Male plattingen.

Og bare gudene vet når den oppgaven kan utføres. Så lenge det er frost om natten vil den avslappende tiden i solen forstyrres av den gnugende følelsen av
at ikke alt er helt ferdig, og dermed vil også verandaen inngå i samlingen av steder der jeg fremdeles har noe jeg skulle ha gjort.

Story og my Life! :-p

 

 

Stikkord:

Vårrengjøring...?

Jeg liker at "alle oppgaver" er unnagjort før jeg legger meg på sofaen, skjenker i et glass vin og kan plukke en god film blant opptakene på Get-boksen. Det sier seg selv at den følelsen av velvære er så vanvittig mye bedre enn å ta en "time out" å vite at jeg egentlig burde ha gjort noe fornuftig istedenfor.
Men når det kommer til vårrengjøringen så sliter jeg egentlig litt, for det er så vanvittig mye som skal være ok før jeg kommer til sofaen! Det er ikke bare å få unna alt inne, som etter hvert har blitt til et oppussingsprosjekt som jeg må innse at vil ta uker selvom jeg intensiverer arbeidet, det er også å få det hyggelig ute!

Og når solen først skinner så er det å bare å sitte og nyte varmen en tidsspiser av dimensjoner. Så nå er det viktig å ikke bare sette opp en liste over hva som skal gjøres, men det er minst like viktig å stadfeste prioriteringsrekkefølgen.
For det er jo slettes ikke sikkert at vårsolen skinner i morgen, og det er tross alt bare akkurat jeg lever. Så jeg vil unne meg soltimene og la maleboksene stå uåpnet når solen står på himmelen.

Men verandaen skal i hvertfall shines, sånn at jeg kan nyte solen uten å se på alt som burde vært gjort mens jeg sitter der. Så dét skal jeg gjøre i dag. Og i kveld skal jeg ta vårrengjøring på meg selv og farge håret.

Det får holde.

Stikkord:

Acryltid II

Jeg vet ikke om jeg skal sette dette under kategorien helse eller oppussing, for det er jo faktisk begge deler! - Men jeg ender vel på oppussing, for helsen er jo i og for seg bare en bonus :)

Jeg skulle ha gjort det i går, men jeg orket ikke. Så da Mannen dro på nattvakt og timene bare lå foran meg som i en godtebutikk av valg, så tenkte jeg at det var på tide å være litt
fornuftig igjen. Det er liksom så innmari deilig å ha vært det :)

Og resultatet er at jeg endelig har fått tettet sprekkene i vaskeromstaket! Weeeeee!!
(Følelsen er deilig!)

Jeg kunne selvfølgelig ha malt soveromstaket strøk nummer to, for jeg var på Maxbo og shoppet både takmaling, veggmaling og tapet i dag. Jeg har nemlig en vag ide om at jeg kanskje kan få gjort litt i påsken. Men dét ble for mye i dag. Vaskeromstaket er tross alt mindre og fuging er tross alt morsommere.
Så derfor altså...!

 

Stikkord:

To i en

Det lønner seg å pusse opp! Nå har jeg både fuget sprekker og malt soveromstaket. Og selv om jeg bare har malt én gang og har minst en gang til igjen, så har jeg alllerede fått to i en. For gudene skal vite hvor støl jeg er!
Overarmene og senene på hver sin side av halsen verket i hele går og tvang meg til å ha en oppussingspause. Så jeg må jo ha hatt (en bonus-)supertrening!

Jeg maler ikke så fort, så å holde et malespann på fra 3 og ned til 1,0 liter i 2-3 timer i et mer eller mindre statisk grep med den ene armen og å male taket med den andre armen sånn bare for å bytte på når den ene armen brant for mye, må etter det jeg skjønner gi supre overarmer bare jeg fortsetter med det :)

I dag er det bare ømme overarmer, heldigvis. Og jeg merker det bare når jeg strekker ut armene. Men i dag er det en tanke at jeg skal fuge vaskeromstaket, så jeg får se hvordan det blir i morgen.

Stikkord:

Maletid

Det er så innmari deilig å ha gjort det man har tenkt at man skal gjøre! Og jo før på dagen man er ferdig, desto bedre.

I går tok jeg meg sammen og fikk tettet alle sprekkene i det gamle soveromstaket. Og på en eller annen måte så hadde jeg en så god følelse etter å ha gjort det, at det slettes ikke var meningen at jeg skulle fortsette med oppussing i dag.
Men så var jeg liksom i gang da!



Så nå er 1. strøk i soveromstaket malt! Ahhh! :)
Strøk nummer 2, listmaling og ny farge på veggene får komme senere, - for nå skal jeg bare slappe av - minst!! resten av dagen :)



Stikkord:

Acryltid

Det er alltid noe å ta tak i i et hus fra 1921.
Så i blant finner jeg finger'n, drar den ut - og bare begynner.
For begynner jeg ikke så blir jeg i hvert fall aldri ferdig!

I dag er det soveromstaket som skal til pers.
Det er meningen at det skal bli hvitt som i betydningen av det hvit betyr når man titter
oppi malingboksen som det står TAK hvit base på, og ikke den gråhvite fargen taket har nå.
Men først må jeg altså tette sprekker!

På avstand ser man kanskje ikke sprekkene så godt, og i hvert fall ikke på et lite bilde. Men de er der. Og jeg ser dem. Og jeg får mark av dem! Så da er det jo bare å dra frem acryltubene å begynne å tette! :)

Malingen får komme senere... 

Stikkord:

Nedtelling er ikke bare bare!

Alanyaturen ligger i horisonten og gjør at jeg overlever at det sner og er minugrader ute. Heldigvis. Det ville jo være umåtelig teit å ikke holde seg i live frem til en sånn tur!
Men det er ikke bare å telle ned, for nå kreves det forberedelser! Og sånn blir det bare når det er for lenge mellom hver tur. Da kan det evinnelige forfallet smyge seg ubemerket innpå  fordi jeg er så godt polstret med tøy...

For det første må jeg snurpe kjeften og klare å gå ned de tre kiloene som har klart å lure seg på meg siden jul, - og så må jeg brune litt på de hvite valkene mine, så jeg ikke skremmer livskiten av strandfolket når jeg skal kle av meg. Så nå har jeg altså begynt med solarium. Og det er fantastisk at jeg har glemt hvor deilig det er, jeg som  la meg som en pølse i et brød minst to ganger i uken "i gamle dager"!  Det er utrolig deilig å kjenne varmen og føle lyset, og bare ligge å gjøre ingenting i 16 minutter!

Så nå gjenstår bare det med snurpingen. Men det må jo gå greit...?

Stikkord:

Ikke plastikk, men bonus!

Etter en lang rekke gratulasjoner på Face i forbindelse med at samboeren fikk kastet tittelen som bestefar over seg tidlig på morgenen her om dagen, har flere kommet med hint om at jeg også, til tross for manglende blodsbånd og ektepakt, har tilgang på tittel.

PLASTIKKBESTEMOR var det en som skrev.
Takke meg til. Med en sånn tittel kan det i grunnen være mer enn det samme.

Men så var det en som kom med en variant som jeg, med min innebygde aversjon mot bestemorstittelen, i grunnen kan bruke som en slags øvelse frem mot "The real thing"; nemlig BONUSBESTEMOR.
Og dét høres egentlig mer enn helt greit ut som en øvelsestittel.
Så da er det altså det jeg har blitt.

Hjelp, jeg sover med en bestefar!

Det er rart hvordan ting kan forandre seg sånn helt uten at man foretar seg noe som helst, bare man har nok mellom øra til å registrere at det skjer!
Og egentlig så er det ganske ofte sånn (i hvert fall jo lenger man har levd), men det er kanskje ikke så ofte man tenker over det?

Og sånn var det altså for meg bittelitt over 05 i dag morges. Jeg la meg sammen med en far, men sto opp med en bestefar!
Og egentlig så vet jeg ikke helt hva jeg mener om det ennå, for det kan jo godt nesten bli litt creepy :)

Uansett, - siden det er livshistorieskriving, en milepel og alt er vel med mor og barn og bestefarens sønn og alle de impliserte, så får jeg vel bare bite det i meg. For i kveld så legger jeg meg altså med en bestefar for første gang i historien, og det alene er jo helt sykt :)

 

Røyker du?

Fakta

590 000 nordmenn mellom 16 og 74 år røyker hver dag

390 000 røyker av og til, i følge Statistisk Sentralbyrå

Lungekreft

Hvert år blir rundt 2 800 nordmenn rammet av lungekreft.
Påstanden er at minst 85 prosent av disse tilfellene skyldes røyking (Det tror jeg ikke noe på!)
Det forekommer også lungekreft oftere hos dem som bare røyker av og til.
Tusen flere rammes av lungekreft nå enn for 15 år siden (selv om mange har sluttet?)
Etter 2000 har dødeligheten av lungekreft vært høyere enn for brystkreft. (Hva kommer dette av?)

Antall røykere er nesten halvert, men samtidig har rundt 2000 dødd av lungekreft, hvert eneste år.
(Man burde med med andre ord ikke trenge høyskole for å se at det flere ting enn røyking som forårsaker lungekreft.)

Kilde: Kreftforeningen, Folkehelseinstituttet, Helsedirektoratet, Rikshospitalet (bortsett fra parantesene! :) )

Stikkord:

Kvinnedagskremt

Sigrid Bode Tusvik er en av dem som skriver en kronikk på kvinnedagen. Og hun er en av dem som kaster seg inn i behovet for å mene en hel masse om likeverd og likestilling, kvinners rettigheter og kvinners wtf...  med humor... (?)
Det er nesten så jeg tror at slike kremt er mest fordi man føler at man må, ikke fordi man kan.

Så hvorfor tar ikke kvinner over verden, eller i hvert fall Norge?
Kanskje fordi vi i kraft av allerede ervervet kvinnefrigjøring ikke synes at det er så utrolig gjevt å på død og liv klatre til topps i finansverdenen? Kanskje fordi vi i kraft av vår frie vilje faktisk velger å føde og amme og ta noen år hjemme når den tiden kommer, fordi flere av oss anser dét som Meningen med livet.
Eller så er det bare sånn at noen av oss ikke tror at en tilfreds arbeidsgiver er det mest guddommelige vi kan oppnå, eller at selve målet med livet er å ha opparbeidet ansvar for hundrevis av ansatte. (Noen unger holder, liksom :) )
Med andre ord;  i Norge velger de fleste kvinner for det meste etter egne hoder,  og ikke fordi vi må.
Men fordi vi kan.

Og så får heller de mest innbitte bære faner og gå i tog noen tiår til.

Stikkord:

Hverdag

Ja, hva er egentlig en hverdag?

Det kommer selvsagt helt an på hvem man spør. Og når i livet.
Er man 2 år så gjelder barnehaven som noe av det største, og er man 7 har det blitt skolen. Og etter få år kommer det brått an på hvilke valg man gjør i livet, og med hvilken intensitet man går inn i det man driver med.
Bare i mitt eget liv så har hverdag hatt vanvittig forskjellige betyninger. Heldigvis.
Og jeg vet at det er mange varianter som gjenstår.

Men akkurat nå preges hverdagen min utenifra. Det blir ofte sånn med voksne barn som lever sine egne liv på sine egne adresser og gjør egne valg i sine egne hverdager. Og det er umulig for meg å ikke bli involvert. Og fordi jeg er som de fleste og ikke slutter å være mamma, så bekymres jeg. For selvfølgelig ønsker jeg det beste for barna mine selv om hverdagen som var fylt med ansvaret for dem er over.

Det er nesten vanskeligere å være mamma nå.

Stikkord:
Les mer i arkivet » April 2017 » Desember 2015 » Mai 2014
kvinnen

kvinnen

58, Bærum

Kvinne, mor, bestemor, - et synsende samfunnsengasjert surrehue med bein i nesen og ett bein plantet godt på jorden.

Norske blogger

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker

hits