Nye opplevelser

Det har roet seg. Jeg er tilnærmet normal, og verden ser igjen ut som den ser ut, litt  avhengig av hvilket vindu jeg velger å se ut av. Og det er egentlig en lettelse å komme tilbake til mulighetenes innsyn... utsyn...!

I går var alle barna hjemom, to av dem med sine bedre? halvdeler, og min mor, selvsagt. Alle var her, i det alle bare skal romme min del av familietreet. - Og sånn var det i går.
Og fårikål sto på menyen. At to av dem ikke spiste det, får så være. Den ene skulle på personalmøte som skulle holdes på Peppe's, og gjemte maven til pizza, og den andre ville ganske enkelt bare ikke ha. "Liker ikke" er forbudt. "Nei takk" er lov.

På formiddagen ble siste delen av gelenderet samt leveggen på verandaen satt opp. Og det må også bare nevnes. Ellers var det en del forefallende, med klesvask og støvsuging og nye negler og slikt, - sånn som tar tid, men som ikke er noe å skrive mye om.

Dessuten var jeg på min første fysioterapitime ever. Og én ting er å gå inn av døren merket med fysioteraput, en ganske annen ting var at mannen var fra Uganda (hudfarge og alle andre ting er jo helt forbudt å skrive om, dersom jeg skal forsøke å være politisk korrekt, og det skal jeg vel...?), men en ganske annen ting var at mannen var blind. (Og jeg aner ikke hvordan jeg skal forholde meg politisk korrekt til slikt...?)

Men dette var altså mitt første møte med en fysioterapeut, mitt første møte med en fra Uganda, og faktisk også mitt første møte med en som er blind. Og han skulle kna på meg.
Det var rart. Jeg liker ikke slik nærkontakt med fremmede i utgangspunktet, så jeg synes nok at det var rarere enn de fleste. Men jeg tror det hjalp, selv om jeg har et par blåmerker på lårene.

Og jeg har bestilt en time til, for jeg må jo gi dette en sjanse også...

 

 

Stikkord:

7 kommentarer

mokitas

06.10.2010 kl.23:27

Har ikke så mye å sammenligne med da, når du aldri har vært hos en fysioterapaut tidligere. Men blir det bedre så er vel det bra. Jeg får fårikål i morgen, gleder meg.

07.10.2010 kl.00:02

:) en selsom og morsom opplevelse med fysioterapien

shoxx- femkløveren

07.10.2010 kl.00:02

fin blogg, kommentere tilbake? :)

juppjupp

07.10.2010 kl.07:48

Synes du er flink jeg, for her i gården går jeg ikke til sånne som skal kna på meg, orker ikke tanken på at en fremmed skal massere og gni på kroppen min...så da her jeg heller vondt...noe så dumt...tenk å utsette kroppen sin for smerte bare fordi en er dum...men men...sånn går no dagan:O)

Koselig med familiemiddag da, jeg måtte nok desverre sagt neitakk...hehe:O))

kozkoz

leirabestas

07.10.2010 kl.08:29

Litt av en dag du hadde i går ja.Det er som regel alltid koseligt med familiemiddager,og er det noen som ikke vil ha fårikål ja da får dei sulte enig med deg der ja.Fårikål er jo kjempegott.

Skal være enig i att din fysioterapaut var spesiel siden han var blind,men det er godt og det gjør godt så det var bra att du tok en time til.

Har du senebetendelse i armen din må du få rekvisjon til fysioterapaut med legen din ellers blir det dyrt for deg ,for du vil da trenge 12 timer:)) jeg har hatt det

I gode og onde dager!

07.10.2010 kl.08:40

Kjenner meg igjen i det du skriver. For meg ville en blind fysoterapaut være et gode.

kvinnen

11.10.2010 kl.04:09

leirabestas: :) Jeg har noen muskelgreier i lårene, som gjør at det tidvis er vanskelig å reise seg fra sofaen, og å gå, spesielt i trapper...

Har hatt senebetennelse i armen engang. Det forsvant etter bare 3 ganger hos en nålestikker som masserte meg under føttene i de 30 minuttene nålene satt i. :)

Skriv en ny kommentar

hits