Jeg er tilbake

Det er egentlig ikke så mye mer å si om det.  Det er enkelt. Jeg er tilbake.

Det har gått noen svært turbulente måneder både privat, på jobb og i det offentlige rom, og håpet om at ALT kan roe seg, og kanskje til og med normalisere seg (så spørs det bare hva normalen er...) gjør det lettere å gå fremover. Ikke for det, man går jo sjelden bakover. Men det gjør det altså lettere å gå fremover. Håpet om noe så banalt som en normalitetsoppfattelse er med andre ord nøkkelen til svært mange dører.

Jeg har skrevet mye. Men ikke her. Det har vært timer med spiralblokk og kulepenn og kaffe og røyk, ute på verandaen eller andre steder hvor det er mulig å ta seg en røyk. For jeg har ikke sluttet, selv om jeg har perioder hvor jeg røyker lite. Hvorfor skal jeg slutte?
Jeg vet det.
Jeg vil lukte godt.
ALLE de andre grunnene er oppbrukt av alle dem som ser det på som sin oppgave å forsøke og bestemme over alle andres liv enn sitt eget. Men nok om dem! De tar plass nok som det er andre steder.

Poenget er at jeg er her igjen. Om ikke annet for noen minutter av gangen...

 

 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits