Back in business?

- og denne gangen med overgangsalder! - Denne overgangen som de fleste (kjerringer) får, men som ikke så mange snakker høyt om, annet enn dem som kan tjene penger på den. Og jeg skjønner det godt. Dette er jo beviset på at man faktisk ikke er produktiv lenger, at kroppen har gått ut på dato - og at forfallet har mer enn startet. Og hvem vil ha et sånt stempel?

Men jeg snakker. For med overgangsalderstempelet i pannen forsvinner alle illusjoner, sånn at dersom jeg skulle føle meg ung en dag, så er det altså bare en ren illusjon og har ingenting med virkeligheten å gjøre. Og det er det jo greit at folk rundt meg er klar over, sånn at de ikke tillegger meg ting jeg ikke kan innfri.

Selvfølgelig kan man snakke ihjel hvor godt man har det, hvor lite man egentlig ønsker å leve ungdomstiden på nytt, og gjøre alt som står i hjernens makt for å overbevise seg selv og gjerne også alle andre - om at livet aldri har vært bedre. Og vi gjør det, mange av oss. Vi gjør det så inderlig at det ikke virker troverdig i det hele tatt!
Hetetokter, humørsvingninger, mine høyst ubehagelige maur eller er det små knuste glasskår? - som beveger seg raskt rundt i hjernen og gjør meg trist, sint, rastløs og til tider gjør at jeg nærmer meg noe skremmende hysterisk, underbygger ikke akkurat påstanden om at jeg aldri har hatt det bedre. Men selvfølgelig, jeg opparbeider etter hvert en stålkontroll for å holde meg selv i sjakk, ikke briste i gråt, brøle - kanskje det heter skrike? - fordi jeg ikke har 100% oppmerksomhet eller ikke får være alene, fordi lyden på tv-en er for høy, fordi kassadamen er for treg eller fordi jeg ganske enkelt er våken? og fordi jeg ganske enkelt ikke tør å ramle utfor kanten, for kanskje å bli innlagt og ganske sikkert bli låst inne for godt.


At fastlegen ikke kunne erverve  meg en ledig time før 31. oktober da jeg endelig mannet meg opp og innså at jeg burde få hjelp for noen dager siden, hjalp selvfølgelig ikke. Og soyaprodukter knaskes i dobbel dose uten å ha effekt på verken hetetokter eller psykisk ubalanse, ikke en gang med dagens overdimmensjonerte muligheter for placeboeffekt. Men jeg knasker dem likevel, i håp om at ingen finner på å bure meg inne før jeg skal til spesialist på Volvat på tirsdag.

 

Stikkord:

2 kommentarer

12.10.2012 kl.06:33

FLOTT!!! gleder meg til fortsettelsen imens jeg nekter å farge håret 😄

kvinnen

14.10.2012 kl.02:39

Anonym: hehe...

Skriv en ny kommentar

hits