Kvinnedagskremt

Sigrid Bode Tusvik er en av dem som skriver en kronikk på kvinnedagen. Og hun er en av dem som kaster seg inn i behovet for å mene en hel masse om likeverd og likestilling, kvinners rettigheter og kvinners wtf...  med humor... (?)
Det er nesten så jeg tror at slike kremt er mest fordi man føler at man må, ikke fordi man kan.

Så hvorfor tar ikke kvinner over verden, eller i hvert fall Norge?
Kanskje fordi vi i kraft av allerede ervervet kvinnefrigjøring ikke synes at det er så utrolig gjevt å på død og liv klatre til topps i finansverdenen? Kanskje fordi vi i kraft av vår frie vilje faktisk velger å føde og amme og ta noen år hjemme når den tiden kommer, fordi flere av oss anser dét som Meningen med livet.
Eller så er det bare sånn at noen av oss ikke tror at en tilfreds arbeidsgiver er det mest guddommelige vi kan oppnå, eller at selve målet med livet er å ha opparbeidet ansvar for hundrevis av ansatte. (Noen unger holder, liksom :) )
Med andre ord;  i Norge velger de fleste kvinner for det meste etter egne hoder,  og ikke fordi vi må.
Men fordi vi kan.

Og så får heller de mest innbitte bære faner og gå i tog noen tiår til.

Stikkord:

3 kommentarer

miro76.blogg.no

08.03.2013 kl.14:08

Enig med deg :)

Blackfyre

09.03.2013 kl.01:35

Så du føler ikke noe behov for å beskytte andres rett å IKKE være mor og føde barn, eller bli skjaltet inn i omsorgsyrker av kjønnsrollemønstere som fortsatt innprentes fra første leveår?

Du bør muligens tenke litt over hvorfor så mange kvinner velger som (antar jeg) deg...sosiale krefter og press er mektige saker. Hvor mange ganger blir man ikke uglesett om man er over 35 og ikke har barn som kvinne i 2013? Hvorfor skal det være unnaket at kvinner når toppjobber i finans- og regjeringskvartalet?

Denne siden gjør meg trist...

kvinnen

09.03.2013 kl.04:32

Blackfyre: Det er fint at man tar vare på hverandre, men man bør faktisk også være ansvarlig for sin egen familie og sitt eget liv. (Jeg skriver det fordi det er så mange som legger alt ansvar i statens / det offentliges hender.)
Nei, jeg føler ikke noe behov for å beskytte andres rett verken til å få eller ikke få barn. Vi lever tross alt i et samfunn der denne retten alt er gitt, og jeg er ikke politiker eller jobber som menneskerettighetsforkjemper.

Jeg tror det finnes nesten like mange personlige grunner til å få barn / ikke få barn som det finnes kvinner. Og jeg sier på ingen måte at jeg synes at det skal være unntaket at kvinner har toppjobber. Men jeg sier at det er på tide at kvinner faktisk må få lov til å velge det de ønsker (for det er den retten som faktisk er fremkjempet!).
Ulempen med kvinner som er ambisiøse på andre kvinners vegne er at de får frysninger når disse velger å tro på at ekteskapet deres skal vare livet ut, at de er hjemmeværende med barna sine og setter pensjonspoeng på vent, og at disse kvinnene føder barn fordi de faktisk vil bruke tiden sin sammen med dem.
- Ingenting du behøver å bli trist for, med andre ord. Det finnes nok av kvinner (og menn) som går i tog, stiller i debatter og lager Stortingsmeldinger for at kvinner skal blomstre i næringslivet. Og de kvinnene som ikke vil ha barn føder dem selvsagt ikke!
Din bekymring vedrørende kjønnsrollemønstre som innprentes i oppbevaringsanstaltene for alle de barna som har mammaer som vil jobbe, er bare en konsekvens av de valgene som er gjort. Er barna sammen med mor er det ingen overordnet politisk eller religiøs agenda som følges.

Skriv en ny kommentar

hits