Hva er å eldes med verdighet - utenpå?

Man kan sikkert omdøpe gjeddeheng til grevinneheng og føle seg noe bedre, ikke mingle med de middelaldrene på treningssenteret med hysteriske forsøk på å stramme, løfte og bygge det som for lengst har mistet ideen om muligheten til at det kan skje, eller man kan oppsøke menn med hvite frakker... og kniv.

Å forsøke og finne den kroppen som stakk av da man rundet fourty-something krever ofte mer enn man har til rådighet både av guts, tid og/eller penger, og for de fleste så blir det bare noe uoppnålig og uoverkommelig.

Og spesialistene, - de som bruker all den spalteplassen de kan få, råder oss til å være oss selv. Men så, alltid litt lenger ned i teksten mer enn hintes det om at vi bør kle oss annerledes enn vi gjorde før. Løstsittende trøyer med høy hals og minst halvlange ermer er tilsynelatende både rimeligere og en langt mindre anstrengende måte å se bra ut på, enn måneder på tredemøllen eller i vill lek med en alt for stor badeball.
Men det forutsettes selvfølgelig relativt kjølige norske somre eller full fres på all luftavkjøling store deler av året. Og la oss ikke glemme - det utelukker også muligheten for en hyggelig og verdig tur på stranden. For det er jo ikke bare øvre del av kroppen som har stukket av! Grevinnen har overtatt alt.
Og hva tar man på seg på stranden som en verdig eldre dame? Burka?

Jeg har ikke glemt ansiktet (eller hendene). Hvem synes det er fint med aldersflekker? Og nei, det hjelper ikke at enkelte får slike under svangerskapet, for ingen vil tro at jeg nylig har født noe som helst. Å så er det hengende øyenlokk, en munn  som ser ut som om man akkurat har fjernet tråklingen etter at en har forsøkt å sy igjen kjeften på en, - eller en hals som ser ut som et forsøk på å ha brettet ut et sammenkrøllet silkepapir.
Snakk om høyskole i verdighet for å kunne bære slikt med stil!

Hunkjønn (og sikkert også en haug med hankjønn) i alle aldre farger håret. Men ikke alle gjør det fordi å la det være legger ti år ekstra på alderen. Og at enkelte Hollywoodstjerner har funnet det nødvendig å modernisere grått hår, hjelper nada på mitt hvite, og ikke bor jeg i Hollywood eller er stjerne heller.

Verdighet my ass. De eneste gangene jeg minner om den jeg føler meg som, fordi hjernen nekter å gjøre meg klar over hvor gammel jeg egentlig er 24/7, er når jeg ser meg i speilet etter at jeg har dusjet. Frem til dugget blir borte. Og for å ikke miste fullstendig motet over forfallet som høyst sannsynlig bare fortsetter resten av livet, og at dette er det beste jeg vil være ever, - og til og med ønske meg tilbake til om bare få år, så slutter jeg selvsagt å se i speilet.

Så hva er å eldes med verdighet? Er det å redusere standarden? - bare bry seg om den kjøpte innpakningen? - svekke synet?
For selv om smaken stadig forandres, så finnes det jo grenser!

I blant misunner jeg dem som sier at de ikke bryr seg, til og med aldri har brydd seg. Men jeg skjønner ikke at det er mulig. For man bryr seg jo om design på absolutt alt annet!
Å gi opp, resignere, lukke øynene og håpe at ingen andre bryr seg heller, kan være en utvei. Men først må noen slukke lyset.

_____________


The picture is borrowed rom http://www.coated.com/the-laptop-burka-100379/
#alder #kropp #forfall #rynker #middelaldrende #utseende #kvinne #standard #gjeddeheng #grevinneheng #burka

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits